
Svensker, finner og dansker har det, men ikke Norge. Hvorfor det?
Udgivet 27.5.2026

Udgivet 27.5.2026
Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet?For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy. Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt. Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter?Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling. Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der? Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike sektorer, men i alle land finnes det noen selskaper som har evnen til å løfte eller senke børsen. Hør ukens episode av Finansredaksjonen og bli litt klokere på forskjellene mellom de nordiske landene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Utforsk rente- og arbeidsledighetsforskjeller i Norden.
I denne episoden av Finansredaksjonen ser vi nærmere på de forskjellige rentenivåene i Norden, hvor Norge skiller seg ut med den høyeste styringsrenten på 4,25 prosent. Vi diskuterer hva som ligger bak dette, fra høy inflasjon og lønnsvekst i Norge til lavere renter i Sverige, Danmark og Finland, og hvordan dette påvirker arbeidsmarkedet og folks økonomiske situasjon. Episoden belyser også aksjemarkedene i de nordiske landene, og hvordan de drives av ulike sektorer. Lytterne vil få innsikt i hvordan disse økonomiske forskjellene kan påvirke individer, avhengig av deres jobbsituasjon og boliglån, og hva det innebærer for fremtidige økonomiske trender.