Ukrainapodden: Trumps kontroversielle fredsplan analysert

Tormod og Jørn har førstemanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Anders Romarheim i studio for å snakke om Donald Trumps kontroversielle «fredsplan» for Ukraina. Planen, som har lekket til mediene, vekker sterke reaksjoner og beskrives som en «katastrofe». Ekspertene analyserer planens innhold, dens tilblivelse og de potensielle, vidtrekkende konsekvensene for Ukraina, Europa og den internasjonale regelbaserte orden. Episoden utforsker: 00:00:40 – Trumps «fredsplan»: Kremls ønskeliste i forkledning? Hva innebærer egentlig Trumps forslag, og hvorfor beskrives den som «knappest en fredsplan»? Romarheim og Henriksen peker på «store likheter med Kremls ønskeliste» og en tydelig russisk innflytelse på amerikanske posisjoner rundt Ukraina-krigen. 00:01:43 – Trumps diplomati og strategiske lekkasjer. Diskusjonen belyser hvordan planen kan være et klassisk Trump-grep for å «kaste ut noe hårete og utrert» for å styre forventningene og etablere en «benchmark for hvor ille det kan gå». 00:03:30 – Naivitet eller kalkulert strategi? Trumps syn på makt. Er Trump naiv overfor russiske interesser, eller er hans forestilling om at «de små må tekkes de store» en bevisst tilnærming? Podkasten diskuterer Trumps overdrevne tro på sin egen forhandlerrolle overfor et mer langsiktig Russland. 00:06:18 – Hvorfor planen er en «katastrofe» for Europa. En sentral del av planen foreslår en kraftig reduksjon av Ukrainas væpnede styrker. Dette analyseres som en eksistensiell trussel mot Europas sikkerhet, da det «gjør det lettere for Putin» å ta «neste jafs av ukrainsk territorium». 00:11:11 – En «post-Nato»-virkelighet og Europas sårbarhet. Episoden utforsker hvordan Trumps plan kan signalisere en fremtid der USA inngår avtaler om Europa «uten Europa». Dette reiser spørsmål om USAs rolle som sikkerhetsgarantist og en potensiell omtegning av europeisk sikkerhet, der «Trump og Putin blir enige om hvordan Europa skal deles opp». 00:14:30 – Katastrofale utfall: Hva står på spill? Gjestene diskuterer hvorfor planen, om den blir gjennomført, vil være en «katastrofe for europeisk sikkerhet, for Vestens samhold, og først og fremst for Ukrainas territorielle integritet og suverenitet». De vurderer også om det er en mindre katastrofe om USA forlater bordet, og Europa tvinges til å «ta seg sammen». 00:22:55 – Planens tilblivelse: Manglende diplomati og internasjonalt perspektiv. Det gis innsikt i hvordan planen angivelig er utarbeidet av Trumps personlige krets, som eiendomsinvestor Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner, uten den tradisjonelle diplomatiske prosessen. 00:34:23 – Amnesti for krigsforbrytelser: Slutten på den regelstyrte verdensorden? Planens forslag om fullt amnesti for handlinger under krigen og straffrihet for krigsforbrytelser diskuteres kritisk. Dette reiser alvorlige spørsmål om internasjonale lover og konsekvensene for land som Norge, som er avhengig av en regelstyrt orden. 00:37:13 – Den økonomiske dimensjonen: Trumps forretningssans i geopolitikken. Analysen viser hvordan planen er preget av Trumps «businessman»-tankegang, med forslag om at USA skal «cashe inn» på frosne russiske midler, og økonomiske avtaler rundt gass og petroleum. Det fremstilles som et «invertert liberalistisk prosjekt» der «alle skal bli rikere» mot å akseptere Kremls betingelser. 00:41:13 – Norsk krysspress: Behovet for en «Plan B» og manglende kriseforståelse. Episoden avsluttes med en diskusjon om Norges sårbare posisjon som et lite naboland av Russland, avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det stilles spørsmål ved om USA fortsatt er vår allierte, og det argumenteres for at Norge må utvikle en «Plan B» for sin sikkerhet, samt en kritikk av manglende EU-debatt og kriseforståelse i norsk offentlighet. Trumps fredsplan for Ukraina på 28 punkter fra Axios: 1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 2. En omfattende ikkeangrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst. 3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at NATO ikke utvider seg ytterligere. 4. En dialog skal finne sted mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke muligheter for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling. 5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier. Akkurat hva dette innebærer, er ikke klart, men en amerikansk tjenestemann fortalte Axios at dette ville være en eksplisitt sikkerhetsgaranti fra USA. 6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrker skal begrenses til 600 000 personell, ned fra dagens 800 000–850 000. Før krigen var antallet rundt 250 000. 7. Ukraina godtar å forankre i sin grunnlov at landet ikke skal bli medlem av NATO, og NATO godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden. 8. NATO godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina. 9. Europeiske jagerfly skal stasjoneres i Polen. 10. Den amerikanske garantien: USA får kompensasjon for garantien. Hvis Ukraina invaderer Russland, mister de garantien. Hvis Russland invaderer Ukraina, vil det – i tillegg til et avgjørende koordinert militært svar – bli gjeninnført globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler fra avtalen vil bli tilbakekalt. Hvis Ukraina avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg uten grunn, vil sikkerhetsgarantien anses som ugyldig. 11. Ukraina kvalifiserer for EU-medlemskap og får kortsiktig preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken behandles. 12. En omfattende global tiltakspakke for å gjenoppbygge Ukraina, inkludert, men ikke begrenset til: Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i raskt voksende industrier, inklusive teknologi, datasentre og kunstig intelligens. USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg. Felles innsats for rehabilitering av krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder. Infrastrukturutvikling. Utvinning av mineraler og naturressurser. Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse innsatsene. 13. Russland skal reintegreres i den globale økonomien: Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og godkjennes trinnvis og fra tilfelle til tilfelle. USA vil inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter. Russland vil bli invitert til å gjenoppta medlemskap i G8. 14. Frosne midler skal brukes som følger: 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledet innsats for å gjenoppbygge og investere i Ukraina. USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette prosjektet. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for Ukrainas gjenoppbygging. Frosne europeiske midler vil bli frigjort. De gjenværende frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for å gjennomføre felles prosjekter innen spesifikke områder. Dette fondet skal bidra til å styrke relasjoner og øke felles interesser for å skape sterke incentiver mot ny konflikt. 15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen. 16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggressivitet overfor Europa og Ukraina. 17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-traktaten. 18. Ukraina samtykker i å forbli en ikke-atomvåpenstat i henhold til Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen. 19. Zaporizjzja kjernekraftverk skal settes i drift under overvåkning av IAEA, og den elektriske kraften skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50. 20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet med mål om å fremme forståelse og toleranse for ulike kulturer og å eliminere rasisme og fordommer: Ukraina skal innføre EU-regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter. Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak, og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys. 21. Territorier: Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA. Kherson og Zaporizjzja skal «fryses» langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse langs kontaktlinjen. Russland skal gi avkall på øvrige kontrollerte territorier utenom de fem regionene. Ukrainske styrker skal trekke seg ut fra den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer. Dette området vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen. 22. Etter enighet om fremtidige territorielle ordninger forplikter både Den russiske føderasjonen og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde ved brudd på denne forpliktelsen. 23. Russland skal ikke hindre Ukraina fra å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet. 24. En humanitær komité skal opprettes for å løse gjenværende saker: Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis. Alle sivile fanger og gisler, inkludert barn, skal returneres. Et program for gjenforening av familier skal gjennomføres. Tiltak skal iverksettes for å lindre lidelsen til ofrene for konflikten. 25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager. 26. Alle parter i konflikten skal innvilges fullt amnesti for sine handlinger under krigen og er enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden. 27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd. 28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, vil en våpenhvile tre i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å iverksette avtalen.See omnystudio.com/listener for privacy information.