Antipsykotisk medisinering av barn: En kritisk debatt

Antipsykotisk medisinering av barn: En kritisk debatt | Podventory

"Medisinering med tunge antipsykotiske medisiner har blitt en hvilepute for mange fagfolk innen barne- og ungdomspsykiatrien - på barnas bekostning". Dette skriver Tore Kierulf Næss, konst. overlege ved Nic Waals Institutt ved Lovisenberg sykehus, i en kronikk publisert i Aftenposten for noe tid tilbake. I denne episoden av La masken falle podcast er Tore invitert for å utdype sine bekymringer.Vi snakker om hvorfor det kan være enklere å ty til medisiner (dessverre inkludert tunge medisiner med sterke bivirkninger) enn å bruke tid på å tone seg inn på det enkelte barnet og det familiesystemet det er en del av, identifisere problemenes rotårsaker, og derfra ha tillit til, og tro på, at endring er mulig.Videre snakker vi om kroppens kommunikasjon, om familier som system, samt om hvordan vi kan forstå fenomener som nevrodivergens og psykose. Vi samtaler også om viktigheten av at også psykologer og psykiatere gå i terapi for å utvide sin evne til å holde rom for, heller enn å patologisere, erfaringer som beveger seg utover egen erfaringshorisont.Tore Kierulf Næss har i dag en helprivatpraksis hvor han tilbyr terapi på benk inspirert av W. Reich. Du finner mer om dette tilbudet her: legetorekierulfnaess.noDenne episoden er laget av samfunnsviter og skribent Mai Camilla Munkejord. Følg meg gjerne på Facebook (under mitt navn) eller på Instagram på @lamaskenfalleFølg gjerne podcasten - og del den gjerne videre til andre du tror kan ha glede av den.

Podventory-innsikt

Tore Næss diskuterer medisinering av barn i psykiatrien.

I denne episoden av "LA MASKEN FALLE" tar Tore Kierulf Næss bladet av munnen om medisineringen av barn i barne- og ungdomspsykiatrien. Han uttrykker bekymring for at det har blitt enklere for fagfolk å ty til tunge antipsykotiske medisiner enn å se til barnas individuelle behov og familiekontekst. Vi utforsker også hvordan kroppens kommunikasjon kan forstås i sammenheng med familiedynamikk, samt store temaer som nevrodivergens og psykose. Næss argumenterer for viktigheten av at psykologer går i terapi selv for å bedre kunne støtte sine pasienter og unngå patologisering av erfaringer som ligger utenfor egen erfaringshorisont.